I Norge har det de siste fem årene blitt laget ulike former for bildebokapper. Flere fagfolk og forskere har presentert forslag til hvordan denne formen for digital litteratur skal forstås.De første innspillene dreide seg om forholdet mellom brettbøker og papirbøker, noe blant annet Linn T. Sunnes artikkel er et uttrykk for (2012). Andre forsøkte å sortere appene under ulike merkelapper basert på graden av digital kompleksitet. Elise Seip Tønnessens artikler (2012 og 2014) er eksempler på dette. Utover dette har det også vært gjort forsøk på å skrive kvalifiserte anmeldelser og omtaler av den nye formen for barnelitteratur og på å reflektere over hvordan den litterære kritikken av denne litteraturen ser ut. Eksempler på det første finner vi i Kristin Ørjasæters artikkel (2012) om blant annet Stian Holes Garmanns sommer og Kari Stais Jakob og Neikob, i Atle Berges anmeldelse (2015) av tre nye, norske bildebokapper og i Guro Bråtens artikkel (2015) om Åshild Kanstad Johnsens Kubbe lager skyggeteater. Eksempler på det andre finner vi i Nina Gogas artikkel (2013) og Atle Berges intervju (2014) med blant annet en litteraturkritiker som anmelder bildebokapper i dagspressen.
Med utgangspunkt i Elise Seip Tønnessens karakteristikker av de ulike bildebokappene på markedet, er det blitt vanlig å sortere appene i fire ulike kategorier. Noen apper er nærmest bare skannete versjoner av eksisterende bildebøker og blir gjerne omtalt som visuelle lydbøker. Det finnes mange eksempler på visuelle lydbøker, men de fleste av disse er av mindre interesse om man er opptatt av hva som er nyskapende og utfordrende. Det er derfor kanskje også symptomatisk at mange av bøkene i dette formatet er tradisjonelle, og populære, bildebøker av etablerte forfattere og illustratører. Talende eksempler er Karsten og Petra-bøkene til Tor Åge Bringsværd og Anne Holt eller Kari Grossmanns Lillesøster-bøker. Andre apper har en tidligere utgitt bildebok i papirformat som forelegg, og forsøker gjennom ulike tilleggsfunksjoner, som lyd og animasjon, å tilføre den estetiske opplevelsen nye dimensjoner. Slike apper kalles gjerne bildebøker med tilleggseffekt. De mest omtalte eksemplene på slike er tidligere nevnte Garmanns sommer og Jakob og Neikob. En tredje form for bildebokapp er slike som krever at leseren deltar aktivt i framdriften av boken. En vanlig betegnelse for slike apper er interaktive bildebøker. Appen Kubbe rydder opp av Kanstad Johnsen er et eksempel på en digital bildebok der leseren må ta del i hovedkarakteren Kubbes prosjekt – å rydde opp. Gjenstander må ryddes og sorteres i riktig boks og eske før Kubbe kan legge seg å sove. Et stort antall slike interaktive bildebøker ligger tett opp til ulike spill-konsepter og kan være mindre opptatt av narrative strukturer. En siste variant er bildebokapper som ikke har et papirbasert forelegg og som henter element fra ulike visuelle medier, som film, tegneserie eller spill. Slike blir på norsk omtalt som digital først-produksjon (på engelsk gjerne omtalt som digital native).
Referanser
Berge, A. 2015. Appkunst?. På http://www.barnebokkritikk.no/appkunst/#.VSuoqU10270
- Den vanskelege barnebokapplikasjonskritikken. På http://www.barnebokkritikk.no/den-vanskelege-barnebokapplikasjonskritikken/#.VSupTk10270
Bråten, G. 2015. Kubbe-kunst. På barnebokkrtikk.no (in press)
Goga, N. 2013. Teknologi eller estetikk? Hvordan vurdere bildebokapper. I Bøygen 3/13. s. 10-17
Prøitz L. og E. S. Tønnessen 2014. Tekstpraksis i mediesamfunnet. I E. S. Tønnessen (red.) Jakten på fortellinger. Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier. Oslo: Universitetsforlaget. s. 20-38.
Sunne, L. T. 2012. Er det en bok?. På http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=News&file=article&sid=120
Tønnessen, E. S. 2014. Fra Bildebok til app, eller bare litterær app?. I E. S. Tønnessen (red.) Jakten på fortellinger. Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier. Oslo: Universitetsforlaget. s. 128-148.
- Bildebøker i et digitalt landskap. På http://www.barnebokkritikk.no/bildeboker-i-et-digitalt-landskap/#.VSuoOE10270
Ørjasæter, K. 2011. «Digital, mediert og politisk barne- og ungdomslitteratur». Bok
og Bibliotek 5/2011.
Viktige fag- og forskningstidsskrift (online)
barnebokkritikk.no
blft.no