{"id":72,"date":"2015-06-23T11:11:04","date_gmt":"2015-06-23T11:11:04","guid":{"rendered":"http:\/\/www.kidelit.dk\/?p=72"},"modified":"2024-06-21T10:39:40","modified_gmt":"2024-06-21T10:39:40","slug":"norske-bildebokapper-og-fagtekster-om-dem","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.kidelit.dk\/?p=72","title":{"rendered":"Norske bildebokapper \u2013 og fagtekster om dem"},"content":{"rendered":"

\"Norge-3-Jakob-og-Neikob\"<\/a>\u00a0\"screen568x568\"<\/a>
\n\u00a0Nina Goga<\/em><\/p>\n

I Norge har det de siste fem \u00e5rene blitt laget ulike former for bildebokapper. Flere fagfolk og forskere har presentert forslag til hvordan denne formen for digital litteratur skal forst\u00e5s.De f\u00f8rste innspillene dreide seg om forholdet mellom brettb\u00f8ker og papirb\u00f8ker, noe blant annet Linn T. Sunnes artikkel er et uttrykk for (2012). Andre fors\u00f8kte \u00e5 sortere appene under ulike merkelapper basert p\u00e5 graden av digital kompleksitet. Elise Seip T\u00f8nnessens artikler (2012 og 2014) er eksempler p\u00e5 dette. Utover dette har det ogs\u00e5 v\u00e6rt gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skrive kvalifiserte anmeldelser og omtaler av den nye formen for barnelitteratur og p\u00e5 \u00e5 reflektere over hvordan den litter\u00e6re kritikken av denne litteraturen ser ut. Eksempler p\u00e5 det f\u00f8rste finner vi i Kristin \u00d8rjas\u00e6ters artikkel (2012) om blant annet Stian Holes Garmanns sommer<\/em> og Kari Stais Jakob og Neikob<\/em>, i Atle Berges anmeldelse (2015) av tre nye, norske bildebokapper og i Guro Br\u00e5tens artikkel (2015) om \u00c5shild Kanstad Johnsens Kubbe lager skyggeteater<\/em>. Eksempler p\u00e5 det andre finner vi i Nina Gogas artikkel (2013) og Atle Berges intervju (2014) med blant annet en litteraturkritiker som anmelder bildebokapper i dagspressen.<\/p>\n

Med utgangspunkt i Elise Seip T\u00f8nnessens karakteristikker av de ulike bildebokappene p\u00e5 markedet, er det blitt vanlig \u00e5 sortere appene i fire ulike kategorier. Noen apper er n\u00e6rmest bare skannete versjoner av eksisterende bildeb\u00f8ker og blir gjerne omtalt som visuelle lydb\u00f8ker<\/em>. Det finnes mange eksempler p\u00e5 visuelle lydb\u00f8ker, men de fleste av disse er av mindre interesse om man er opptatt av hva som er nyskapende og utfordrende. Det er derfor kanskje ogs\u00e5 symptomatisk at mange av b\u00f8kene i dette formatet er tradisjonelle, og popul\u00e6re, bildeb\u00f8ker av etablerte forfattere og illustrat\u00f8rer. Talende eksempler er Karsten og Petra<\/em>-b\u00f8kene til Tor \u00c5ge Bringsv\u00e6rd og Anne Holt eller Kari Grossmanns Lilles\u00f8ster<\/em>-b\u00f8ker. Andre apper har en tidligere utgitt bildebok i papirformat som forelegg, og fors\u00f8ker gjennom ulike tilleggsfunksjoner, som lyd og animasjon, \u00e5 tilf\u00f8re den estetiske opplevelsen nye dimensjoner. Slike apper kalles gjerne bildeb\u00f8ker med tilleggseffekt<\/em>. De mest omtalte eksemplene p\u00e5 slike er tidligere nevnte Garmanns sommer<\/em> og Jakob og Neikob<\/em>. En tredje form for bildebokapp er slike som krever at leseren deltar aktivt i framdriften av boken. En vanlig betegnelse for slike apper er interaktive bildeb\u00f8ker<\/em>. Appen Kubbe rydder opp<\/em> av Kanstad Johnsen er et eksempel p\u00e5 en digital bildebok der leseren m\u00e5 ta del i hovedkarakteren Kubbes prosjekt \u2013 \u00e5 rydde opp. Gjenstander m\u00e5 ryddes og sorteres i riktig boks og eske f\u00f8r Kubbe kan legge seg \u00e5 sove. Et stort antall slike interaktive bildeb\u00f8ker ligger tett opp til ulike spill-konsepter og kan v\u00e6re mindre opptatt av narrative strukturer. En siste variant er bildebokapper som ikke har et papirbasert forelegg og som henter element fra ulike visuelle medier, som film, tegneserie eller spill. Slike blir p\u00e5 norsk omtalt som digital f\u00f8rst<\/em>-produksjon (p\u00e5 engelsk gjerne omtalt som digital native<\/em>).<\/p>\n

Referanser<\/em><\/p>\n

Berge, A. 2015. Appkunst?. P\u00e5 http:\/\/www.barnebokkritikk.no\/appkunst\/#.VSuoqU10270<\/a><\/p>\n